Siste dagen i september

  September-

dager klare som fugleøyne, myrer

hvor tranebæra dugger matt om kvelden

når stjernene slår sine sølvspik i stillheten.

Alt er fred og fredløshet;
det ligger en marsjordre forseglet
under treets krøklete røtter
djupt i bergrevner og raudmold.

 Og løfter du blikket
fra stien gjennom blåbærlyng over høgda,
da renner øyenhulene dine fulle
av blå-blått ved himmelrendene:

En vill lengsel
stryker stille gjennom din indre ødemark
lik skyggen av langsomme vingeslag.

Hans Børli(1918-1989)